Bokmålsordboka
bouclé, boucle
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en boucle | boucleen | boucleer | boucleene |
| en bouclé | ||||
| boucléen | boucléer | boucléene | ||
| intetkjønn | et boucle | boucleet | boucle | boucleaboucleene |
| et bouclé | bouclé | |||
Uttale
bukleˊOpphav
fra fransk ‘krøllete’Betydning og bruk
- vevd eller strikket stoff av bouclegarn som gir stoffet en ruglete overflate
- stoff med et dekke av garnløkker